Treningstips til Fisherman's Friend Strongmanrun

Har du meldt deg på, men er usikker på hvordan du bør trene fram mot løpet? Her kommer vi med noen tips, og hvis du har flere spørsmål eller ønsker treningsveiledning er du hjertelig velkommen til å kontakt

Et 10 km langt hinderløp er noe de aller, aller fleste kan klare å gjennomføre. Noe av det flotteste med denne sporten er å se hvor flinke løperne er til å ta vare på hverandre og hjelpe hverandre fram i løypa. Selv om vi kan love deg god hjelp bør du likevel ha gjort noen forberedelser før du stiller på startstreken i Tresse.

De fleste idrettsutøvere går gjennom den samme prosessen når de planlegger sin trening. De definerer mål som styrer treningen, de planlegger treningsøkter som skal hjelpe dem å oppnå sine mål, de gjennomfører treningen og de evaluerer hvor godt treningen har fungert og hvilket nivå de har oppnådd. Dette høres kanskje i overkant komplisert ut, men denne prosessen motvirker de to største farene farene ved trening: motivasjonssvikt og belastningsskader.

Ditt mål bør være konkret og realistisk, men samtidig litt utenfor din komfortsone. Målet skal styre din utvikling fram mot løpsdagen. Hvis du ikke har mye erfaring med hinderløp fra før kan det være vanskelig å anslå hvor lang tid du kommer til å bruke (vi tipper mellom 1–3 timer). Derfor anbefaler vi at du setter et prestasjonsmål framfor et tidsmål. Eksempler kan være: «jeg skal løpe mellom alle hindrene!», «jeg skal gjennomføre alle hindrene!», «jeg skal jogge på alle flater og i nedoverbakker!», «jeg skal gjennomføre StrongmanRun!».

For å kunne planlegge riktig trening er du også nødt til å finne ut hvor du står i dag. Dersom du har erfaring fra løp eller hinderløp kan du ta utgangspunkt i en nylig prestasjon. Hvis du ikke har noen anelse om ditt nivå bør du ta deg en treningstur. Under et 10 km hinderløp vil intensiteten din vanligvis tilsi at du kan klarer å snakke i korte setninger. Ta en treningstur (gående, joggende eller løpende) på 20–30 minutter i en intensitet hvor du mot slutten av økta kun klarer å snakke i kortere setninger. Du skal ikke hive etter pusten, men det skal være anstrengende å prate i setninger på 8–10 ord. Hvis du gjennomfører denne testen i kupert terreng får du en god pekepinn på hvilken fart kan holde under StrongmanRun.

Målet ditt kan gjerne være litt hårete, men du bør være dønn ærlig og realistisk når du vurderer eget nivå. Hvis du overvurderer hvor godt trent du er i planleggingsfasen er det stor fare for belastningsskader og feiltrening.

Testen av ditt nivå og målet vil styre hvilken type trening du planlegger. Dess bedre trent du er i dag, dess mer trening tåler du fram mot StrongmanRun. Du kan styre treningsbelastningen både ved å endre treningsvarigheten og -intensiteten. De aller fleste toppidrettsutøvere trener omtrent 80 % rolige økter og 20 % harde økter. Jeg anbefaler at du ikke viker for langt fra denne tommelfingerregelen, og dersom du trener under 5 økter i uka ville jeg maksimalt hatt én hardøkt. Husk at de to vanligste tabbene man gjør i planleggingen er å planlegge for mye og for hard trening!

Planlegg treningen din ut fra formen du er i, hvilken type trening du trives med og hvor mye tid du har til rådighet. Etter noen uker bør du øke varigheten av øktene eller kanskje legge inn enda en økt. For en utrent løper som ønsker å jogge på flatene og i nedoverbakkene ville jeg planlagt to rolige økter på 20–40 minutter og én hardøkt med 15 minutter intensivt arbeid og kort oppvarming/nedjogg. Hardøkten kan f.eks være 15 ganger 45 s innsats og 15 s pause. Jeg liker slike kortere intervaller siden det føles enklere å justere intensiteten underveis i økta. 

Den viktigste delen av en treningsperiode er selvsagt gjennomføringen av treningen. Det beste rådene jeg kan gi deg er å ikke trene for hardt! Les Finn Kollstads tips for trening til Sommerløpet for å finne ut hva som kjennetegner rolig og hard trening. Når jeg trener rolig så har jeg ingen problemer med å prate i fullstendige setninger og når jeg trener hardt har jeg nesten alltid nok krutt igjen på slutten av økta til å gjennomføre et par intervaller til. Hvis du går i kjelleren på hver hardøkt klarer du aldri å komme deg opp i første etasje igjen før neste økt – du blir rett og slett ikke bedre.

Optimalt sett bør du gjøre noen fysiske tester gjennom treningsperioden for å sjekke framgangen. Personlig synes jeg ikke dette er så viktig – dersom du får gjennomført din nøye planlagte trening så kan jeg nærmest garantere at du får framgang. Hvis du likevel har lyst til å teste vil jeg anbefale deg å bli med på et karuselløp, f.eks Terrengkarusellen i Kristiansand/Aust-Agder, Espe Rundt eller Flørenesløpet. Da får du både en super hardøkt, en formtest og trivelig samvær med nye løpevenner.

Også må du huske å melde deg på da, så sees vi i løypa og på Afterparty 16. september!